Om oss
Nyheter
Utstilling
Kull
Våre hunder
Valper
Fotogalleri
Reisehistorie
Leo treff
Valpetreff
Vinter 2010/11
Vår, sommer 2011
Vinter 2012
Linker

Split 2012

Utstillingsturen sommeren 2012.

Jeg fikk et tips i november om at det var en 4 night summershow i Split som skulle være spektakulært. Jeg tenkte at dette kunne være interessant og begynte å surfe rundt etter opplysninger. Etter mye om og men fant jeg datoene for utstillingene og spurte Synnøve om hun kunne tenke seg en ”liten” tur til Kroatia med noen hunder og det var ikke nei i hennes munn. Vi skulle også være litt turister med å besøke Praha samtidig.

Vi bestemte oss for at Vinni, Riga, Baloo og kanskje Marte skulle være med. Litt usikke på sistnevnte siden hun hadde et valpekull i september.

Reglementet for å bli champion i Kroatia er 4 cert hvorav minst ett må tas på internasjonal utstilling og i Split var det to nasjonale og to internasjonale.
Avstanden Oslo-Split er 2500 km og da trenger man overnatting.
Gode venner med erfaring kom med forslag til flere overnattingssteder og det var bare å begynne bestillingen (booking.com er et flott sted til det).
Det viktigste var selvfølgelig Splitt hvor vi skulle overnatte i 5 netter.
Jeg søkte på leiligheter hvor det var tillatt med hund, snakket med de på bookingen som skulle sjekke opp mine alternativer. Vi fikk klarsignal at det var greit med hunder!!! Det skulle vise seg at store hunder ikke var like populære som små, forstå det den som kan!!!
Det var viktig at det ikke skulle bli for lange strekker for hundene i bilen så Halden- Rostock gikk greit. Rostock- Graz ble over 12 timer og det var for langt. Graz-Split ble 6 timer som var akkurat passe.
Da jeg hadde meldt på alle hundene surfet jeg rundt for å se om vi kunne stille på en eller annen utstiling på vei hjem. Litauen med dobbel internasjonal utstilling dukket opp. Kult, bare en liten omvei på 1000 km! det kunne gå bra. Det var jo bare opp gjennom Polen og der hadde vi vært før:-)
Utstillingene i Split begynte ca kl 19 og plassen var en fotballstadion som heldigvis var i gåavstand fra leiligheten. Vi møtte spente opp torsdag ettermiddag for å hente alle papirene og vi ble overrasket over at det var våre 4 hunder to av utstillingene og 6 på de internasjonale. Vi hadde jo håpet å se noen andre Leonbergere også-:)
I Kroatia har de et litt annet system på nasjonale utstillinger for der skal alle klasse vinner inn samtidig for å konkurrere om BIR. Dette visste ikke vi før vi sto der med fire hunder som skulle inn samtidig. Snarrådige Synnøve snudde seg rundt og grep fatt i en dame og spurte om hun kunne handle hund og det kunne hun! Hun ropte på mannen sin som også kom oss til unnsetning.Vinni ble bir.

Dagen etter var det annerledes for da skulle hannene og tispene konkurrere om cacib og da ble Marte bir og internasjonal champion.

Lørdag var det igjen det samme problemet men Karen og Ian (fra Australia) ble med på utstillingen og hjalp oss. Sporty av to som aldri hadde eid en hund og aldri vært på hundeutstillingJ Da ble Riga bir.
Siste utstillingskveld var søndag og da ble Baloo bir. Vi måtte si oss veldig fornøyde med 4 kroatiske championer + et internasjonalt championat. Det var flere norske utstillere der og mange av de reiste ned årlig.
Vi forlot Split mandag morgen nesen ved mot Praha som også ble en for lang tur for hundene. Etter et par dager i Praha reiste vi videre mot Litauen opp gjennom Polen med overnatting i Lodz. Fredag kveld ankom vi pensjonatet ved grensen til Litauen.

Jeg hadde hele tiden tenkt at utstillingen i Druskininkai (Litauen) var lørdag og søndag og ble derfor ganske forbauset da vi ankom utstillingsplassen på lørdag. Ingenting stemte med papirene jeg hadde fått tilsendt!! Vi fant en ring hvor det sto Leonberger med det var bare ringsekretæren og skriveren til stede. De fortalt at Leonberger ikke hadde møtt verken dagen før eller i dag. Tror vi så ut som to store spørsmålstegn:-P Etter mye om og men fikk de tak i dommeren som kom tilbake og dømte hundene. Det ble Baloo som ble bir og Riga ble bim, begge med cert. Ikke bare møtte vi en dag for sent med mellom Polen og Litauen forandres tiden med en time. Det var kjempe ergerlig at det bare ble en utstilling og spesielt fordi jeg som pleier å ha full kontroll var ute og kjørte. Det var også her bare våre hunder som var påmeldt!
Vi returnerte til pensjonatet, sjekket ut og begynte på hjemveien et døgn for tidlig.
Vi kom vel hjem søndag kveld, to dager før tiden.
Det har selv med min fadese vært en artig tur med mange høydepunkter.
Takk for godt selskap, Synnøve. Det er godt å ha med en som er vant til å være på utstillinger og som tar det meste på strak arm:-)

To "gale" damer på tur!

I november 2011 planla Christina og jeg at de skulle ta en hunde - og jentetur. Christina fant ut at Split måtte være stedet. Lett lurt som jeg er, sa jeg; "klart vi gjør det!". Ikke visste jeg på det tidspunkt at bilturen skulle bli 600 mil lang.

Planen var å kjøre min bil som er stor og har god plass men den gikk i stykker to dager før avreise. Christinas bil er ganske mye mindre men vi skulle få plass. Uansett så kom dagen for avreise. Christina møtte meg i Halden rundt 08.00, og alt gikk greit helt frem til jeg skulle pakke mine ting i skiboksen. Plassen var minimal, da Christina ikke hadde med mindre enn syv par sko, svær bag og diverse andre "unødvendige" ting. Med litt ompakking ble det også plass til tingene til mine, som ikke hadde vært like storpakket som reisekameraten.
To damer og fire hunder satte nå kursen nedover på Europakartet. Første stopp for hvile endte i Rostock, Tyskland. En liten rolig, men vakker by. Det var her Synnøve forelsket seg i et lite fuglehus. Hun bestemte derfor at det skulle være med videre i bagasjen. Operasjon "fuglehus" var i gang, og ned fra treet kom fuglehuset. Vel i Synnøves hender var huset ødelagt, og i et smålig desperat forsøk ble huset satt tilbake der det først ble tatt fra. Klatringen endte ikke her da damene la røykepausene ut av vinduet. I motsetning til meg som er langbeint, var dette en litt større utfordring for Christina. Dagens testing av klatreferdigheter førte til en god natts søvn. Dagen etter ble GPS`en stilt inn på Graz, Østerrike
Vi ankom Østerrike utover kvelden, og lufting av hundene fristet lite da det aldri så ut til å slutte å regne. Fire våte hunder skulle deretter smugles inn på hotellrommet, siden Christina hadde glemt å informere betjeningen om våre "små" firbeinte venner. Jeg fikk ansvaret for å bestille nødvendigheter, og bestilte varer med et smil som bare en blondine kan. Flytende varer fremfor fast føde ble en prioritet, og sørget for at to trøtte damer fikk søvnen de sårt trengte. Til frokost morgen etter bevisste vi for enhver i rommet at leverpostei og brødskiver var en inne tier, da vi "spiste" mer en noen andre. Den positive overraskelsen kom ved utsjekking da drinkene for i går ikke var skrevet på regninga. De fikk valuta for pengene kan man si, gratis drinker og to vesker fylt med leverpostei og brødskiver.
Seks timer unna Split satte damene seg atter igjen i bilen. Vi var mektig imponert over hvor mange tunneler de skulle igjennom. Hele 51 kom de frem til! Nesten som i Norge.
På vei gjennom Østerrike innbilte jeg meg at det lå snø på fjelltoppene. Briller hadde virkelig vært på sin plass!
Onsdag var vi endelig fremme i Split, og de ønsket å finne frem til leiligheten så fort som mulig. Ved leiligheten de hadde forhåndsbestilt står utleieren og ønsker oss velkomne. Han virker som en hyggelig mann, og vil gjerne hjelpe til med bagasjen. Han er også selvsagt ivrig etter å se hundene. Synnøve, blondine eller ei, slipper ut 1, 2, 3, og 4 Leonbergere. "No, no, no", runget det fra eieren. Av en eller annen grunn trodde han vi hadde med oss små hunder. Vi fikk ikke bli i leiligheten, hvor vi hadde planlagt å tilbringe fem døgn. Selv om utleieren ikke ønsket damene boende der, var han behjelpelig med å finne annet sted å bo. To timer senere var de på plass i en ny leilighet, beliggende i fjerde etasje, uten heis, og midt i Split sentrum. Her kunne vi bli boende i to netter.
Split er ikke et ideelt sted for hunder. Vi levde på take-away middager, fordi hunder på restauranter ikke var en mulighet. Vinni og Baloo hadde ingen problemer med å gjøre fra seg der det enn måtte være. Jentene stilte derimot andre krav; ingen bånd og det måtte være gress som underlag. Løsningen ble en rundkjøring. Med biler susende på alle kanter fikk endelig Riga og Marte gjort fra seg. Som dere vet pleier en Leonberger vekke oppsikt så dere kan vel innbile dere hvordan det var å gå rundt med 4!!! Det var åhhh, åhhh overalt hvor vi gikk. Fredag var det tid for leilighetsbytte. Den nye leiligheten var knøttliten, men helt grei. Endelig havnet vi på bakkeplan med bord og benker rett utfor døren. Vi fikk mulighet til å litt egentid en av dagene etter at vi hadde slitt ut hundene med ”fjelltur” i 35 gr. Det var heldigvis aircondition i leiligheten så hundene sov godt der. Vi storkoste seg med lunsj, fiskemassasje, litt shopping og utrolig nok middag på kvelden. Samme dag kom det et ungdommelig pensjonist par fra Australia som sjekket inn i naboleiligheten. De hadde aldri sett Leonberger før og ble imponert av hundene. De ble med oss på utstillingen på lørdagskvelden.
Etter fire flotte, men varme døgn i Split gikk turen videre til Praha med fire nye Championer i bilen. Nå var det endelig tid for kos! På tur med fire "løver" går man ikke usett hen. Hadde vi tatt en krone for hver person skulle ville ta på, eller ta bilde ville vi kommet hjem hakke rikere. Nesten alle på gata stoppet for å spørre om hunderasen, og lei som vi ble av spørsmålet svarte vi tilslutt "chihuahua"J

Rett utenfor Praha hadde Christina planlagt å møte en valpekjøper av seg og senere på kvelden ble en felles middag med dem. Morgenen etter dro Christina hjem til valpekjøperen, mens Synnøve tok med seg gutta på tur før vi reiste de siste milene inn til Praha.
I Praha fikk de endelig kommet seg ut på middag hver dag, da hunder var mer enn velkomne på restaurantene. Her som andre steder vakte hudene oppsikt. Karlsbroen var det mange kunstnere og vi spurte en om han kunne tenke seg å tegne et bilde av alle hundene. Hva kan man si utenom at han tegnet dem med sitt kunstneriske syn:-)

Som mange andre ønsket vi å handle krystall når vi først var i Tsjekkia. Vi ble tipset om at krystall var billigere litt utenfor sentrum. På samme sted gikk vi for å se på et slott. Vel fremme ved slottet runger kjente ord; "hunder ikke tillatt". De så seg nødt til å snu, for å gå tilbake. Christina gjorde derimot noen kupp på vei ned, og billig krystall ble det nok av. Nedlesset med handleposer, kommer Christina plutselig på at hun kunne jo bare hente bilen! Hun går av gårde, og jeg blir stående igjen med alt av varer, poser og fire store hunder. Problemet nå var bare hvor skulle vi gjøre av alle tingene? Bilen var full før vi dro fra Norge. Fôrposen hadde minsket hver dag og skoene til Christina fikk vi ryddet unna. Det er klart vi måtte ha plass til krystallen. Ferdig pakket og omorganisert kjører vi videre til Polen.
I Lodz, Polen var det tid for hotellinnsjekking. Jeg synes hele hotellet så ut som nedlagt sykehus med dertil standard men så slitne som vi var var det greit nok for en kveld. Vi som folk flest, synes det er greit å ha litt alenetid, og lettelsen var stor da vi endelig fikk hvert vårt hotellrom. Etter en god natt søvn for oss alle skulle turen gå videre til et lite familiedrevet hotell på landsbygda, akkurat på grensen til Litauen. Alle hundene var påmeldt til en to dagers internasjonal utstilling, og de møter opp i god tid på lørdagen, men ingen andre leonberger er i sikte. Det viste seg nå at utstillingen ble avholdt på fredag og lørdag! Med andre ord, så har den ellers så organiserte og kontrollerende Christina tatt feil. Men det skal ikke stoppe her. Vi bommet på tiden med en time, uvitende om at klokkene hadde stilt seg automatisk mellom Polen og Litauen. Dommeren kom heldigvis og dømte hundene i en mer privat setting. Alle hundene fikk gode tilbakemeldinger, men det var Baloo som trakk det lengste strået og gikk videre til gruppefinalen.
Etter utstillingen var spørsmålet hva gjør vi nå
Vi ble enige om å sjekke ut av hotellet, avbestille neste overnattings sted og så kjøre rett til Rostock, i og med at det ikke fantes noen utstilling på søndagen. På veien ringte vi til hotellet i Rostock og på dårlig tysk ble det gjort en enighet med damen på hotellet, som ikke snakket engelsk, at vi kunne sjekke inn søndag morgen. Etter å ha vært våken i 26 timer og kjørt hele natten skulle det bli godt å få sove litt i en god seng. Klokken åtte på morningen, og troende om at nå er alt i orden viser det seg at hotellet har misforstått og innsjekkingen var først klokken tre på ettermiddagen. Hva skal de gjøre nå? Jo, vi låner toalettet, kjører til boardershop, får etter mye om og men byttet tirsdags billetten til søndag morgen Tar ferjen over til Danmark og dra hjem til Norge.
38 timer uten søvn byr på problemer. En sulten Christina er også en grinete Christina. Men det fikk vi ordet opp i. Selv om vi reiste som ying og yang, har det gått veldig bra.
Det har vært mange opplevelser og mye mer man kunne skrevet om men da ville dette blitt en liten bok.
Noe vi kanskje ikke tenkte så mye på var valuta. Alle landene hadde sin egen og det var bare å holde tungen rett i munnen for å finne ut hva ting kostet:-)

Jeg vil takke Christina for hjelpen hun ga under turen. Vi hadde en flott tur, selv om vi er "gale". Mange gode minner lever man lenge på.
Tusen takk for turen, Christina!
Synnøve